Ny teknologi for avstamningskontroll for de nasjonale hesterasene dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest
I slutten av januar var det oppstartsmøte for et nytt samarbeidsprosjekt mellom de tre landslagene Norges Fjordhestlag (NFL), Landslaget for nordlandshest/lyngshest (LNL) og Landslaget for Dølahest (LD). Målet i prosjektet er å teste ut en mer moderne teknologi for avstamningskontroll.
Den økonomiske støtten til prosjektet er overskudd av pengespill på hest, de såkalte 3%-midlene. Arbeidet i prosjektet utføres både av tillitsvalgte i landslagene og innleide avlsforskere. Prosjektperioden er fra 1.januar 2026 til 31.12.2028.
Hvorfor ønsker vi dette prosjektet?
- En ny og mer moderne metode for avstamningskontroll er allerede tilgjengelig og godt testet ut i avlsarbeidet på produksjonsdyr à det er derfor lite risiko for hest å ta i bruk denne teknologien.
- Fordelen med den nye teknologien er at vi kan få ut mer informasjon fra en DNA prøve på hestene enn kun informasjon om og bekreftelse på hvem som er foreldre.
På enkeltindivider kan vi få:
- Informasjon på enkeltgener
- For eksempel genene for farge og sølvgen.
Fjordhest tester alle hingster som blir avlsgodkjent for fargegenetikk. Med denne nye teknologien kan de få denne informasjonen ved registrering av føll.
Nordlandshest/lyngshest gentester alle avlsgodkjente hingster for sølvgen, samt oppfordrer hoppe-eiere til å gjøre det samme. Med ny teknologi kan denne informasjonen være tilgjengelig på alle individer ved registreringen av føll.
På populasjonsnivå kan vi få:
- Nytt verktøy for overvåkning av genetisk variasjon
- Mulighet til å oppdage gener som er forbundet med spesifikke egenskaper
- Spennende data som kan brukes i forskningsprosjekter og av studenter, som kommer de norske rasene til gode.
Hva er teknologien?
Når man analyserer hårprøven som sendes inn fra et individ har man nå mulighet til å lese av mange punkter på DNAet til hver enkelt hest. Dette dreier seg om titusenvis av punkter. Dette er forhåndsbestemte punkter, hvor man vet at det er variasjon imellom individer. Denne informasjonen kan man bruke blant annet til:
- Kontrollere at mor og far er riktig, altså at avstamningen er korrekt.
- Hente ut status på bestemte gener hos hvert enkelt individ. Dette er for eksempel genene for farge.
- Gjøre populasjonsanalyser, inkludert genomisk innavl, grad av heterozygotet (variasjon) på hele eller deler av DNAet.
- Gjøre assosiasjonsstudier hvor man ser om man kan finne sammenhenger mellom egenskaper og gener. For eksempel sykdommer, eksteriørtrekk, føllprosent og bevegelser. Dette er det samme som man gjør i FenoMen prosjektet, som flere av dere kanskje har hørt om.
Et punkt på DNAet hvor man vet det finnes variasjon mellom individer kalles for single nucleotide polymorphism, som også forkortes SNP. Det er disse punktene som leses av når man genotyper dyr med denne teknologien. Slik som det norske alfabetet har 29 bokstaver, har det genetiske alfabetet 4 bokstaver. Hvis du ser for deg en oppskriftsbok skrevet med kun fire bokstaver, så vil hver enkelt hest ha sin egen unike oppskriftsbok for sin genetiske oppskrift. Når vi analyserer DNAet til hver hest, så plukker vi altså ut hvilken bokstav som står på forhåndsbestemte posisjoner i hver enkelt oppskrift hos hver hest. Dette kan være eksempelvis oppskriften på side 21, linje 3, posisjon 4. Dermed kan vi sammenlikne oppskriftene til hver enkelt hest og bruke dette i avlsarbeidet.
Antall hester
I prosjektet er det budsjettert for å genotype ca 1200 hester fordelt på de tre rasene. Det er far, mor og avkom som skal genotypes. Hesteeiere som har aktuelle hester, vil bli direkte kontaktet for spørsmål om å delta i prosjektet.
Prosjektgruppa
Prosjektgruppa består av Olav Stormorken (LD), Hilde Estensen (LNL), Stine Samsonstuen (NFL), Karianne Fredenlund (NHS), Marte Wetten (Aninova) og Cecilie Svihus (Aninova).
Norsk hestesenter (NHS) er involvert i prosjektet med egeninnsats, fordi NHS ikke kan motta økonomisk støtte fra 3%-midlene. Aninova er innleid til å utføre deler av prosjektet.
Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt på e-post avl.ld@nhest.no