Fruktbarheten endrer seg med alder

Av Ingrid H. Holmøy og Caroline S. Haadem,

Veterinærhøgskolen

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet

Hester blir som regel kjønnsmodne i løpet av det året de fyller ett år. Det er ikke vanlig å bedekke hopper før de er tre år, og derfor trenger man ikke tenke på at hoppene ikke skal være kjønnsmodne ved bedekning. Eldre hopper har dårligere fruktbarhet enn de unge (Figur 1), derfor er det mye viktigere å tenke på at man bedekker hopper, som man ønsker føll etter, i tide.

Om hoppa har hatt føll før eller ikke, spiller også inn på fruktbarheten. En ung førstegangshoppe har som regel god fruktbarhet, mens den er generelt lavere hos en eldre hoppe som aldri har hatt føll. Er hoppa gammel, men har hatt føll som ung, er fertiliteten bedre enn hos en eldre hoppe som ikke har hatt føll før. Bedekking av eldre førstegangshopper kan kreve mer oppfølging og flere sykluser for å få hoppa drektig.

Ei hoppe som har gått åpen, altså ikke blitt bedekt, i en eller flere sesonger, har i utgangspunktet lettere for å bli drektig enn ei som har blitt bedekt, men ikke tatt seg. Hos dølahest er andelen levende føll i de to overnevnte grupper lik (Figur 2). Fruktbarheten er jamt over god på føllhopper. Bedekker en ukritisk på føllbrunsten kan en ha lavere fruktbarhet enn ellers, men om hoppa har hatt ei ukomplisert følling og gjort seg rein i ettertid, og eggløsningen kommer på riktig tidspunkt, kan det gå helt fint å få føll i hoppa også på føllbrunsten.

Figur 1. Viser sammenheng mellom føllprosent og alder hos førstegangshopper og hopper som har vært bedekt minst en gang før. Figuren er basert på data frå Norsk Hestesenter, totalt 6.996 bedekninger av Dølahopper født etter 1990, av disse er 2.018 føstegangsbedekninger.
Figur 2. Viser sammenheng mellom føllprosent og hoppas status fjorårets sesong. Figuren er er basert på data frå Norsk Hestesenter, totalt 3.626 bedekninger av Dølahopper hopper født etter 1990 som har vært bedekket minst en gang før.