Landslaget for Dølahest ønsker å få en oversikt over grader og forekomst av forbeinet draktbrusk og ringfot. Dette vil gi sikrere grunnlag for å kunne gjøre vedtak i forbindelse med utarbeidelse av avlsplan og grenser for grader tillatt ved kåring av hingster. Målet er å styrke avlsarbeidet og sikre god helse i rasen. For å få bedre oversikt over forekomsten av draktbruskforbeining i rasen, bør røntgen av hingster som ikke stiller til kåring også registreres. Samme problemstilling gjelder for ringfot.
Landslaget for Dølahest har fått prosjektmidler fra overskuddet av pengespill på hest til prosjektet.
Bakgrunn for prosjektet
Det er behov for tiltak i avlsarbeidet for å bedre beinhelsa i dølahest-populasjonen. Dølahesten er en sterkbygd hest, men ikke sjelden er det utfordringer knyttet til beinstilling, noe som påvirker helse og holdbarhet. Særlig aktuelt for rasen er draktbruskforbeining og ringfot.
Ønsker du å delta i prosjektet beinhelse?
Røntgenbilder dekkes med kr 2.000, – pr individ for hingster som er født i 2022 og 2023.
Godkjente bilder tatt mellom 1. november 2025 og 1. mars 2026, vil være gjeldende som grunnlag for kåring.
Les mer om hvordan du deltar i prosjektet her
Vil du vite mer om prosjektet?
Veterinærfaglig referansegruppe er tett involvert, og du kan se opptak av webinar hvor de forteller om prosjektet her:
Lenke til webinar beinhelse del 1
Lenke til webinar beinhelse del 2
Prosjektet skal gi viktig kunnskap om beinhelse og kan på sikt bidra til bedre seleksjon og færre halthetsproblemer.
Hva er draktbruskforbeining?
Draktbrusker er to brusk-plater som står vertikalt på begge sider av hovbeinet på hver sin side av hoven. Normalt fungerer de støtabsorberende for hoven. Siden brusk er elastisk, gjør de hoven mer bevegelig under vekt. Draktbrusken forbinder drakta og hovbeinet.
Draktbruskene kan forbeines, brusken endrer seg da til mye hardere og mindre fleksibelt bein. Dette kan ha innvirkning på omkringliggende vev.
Draktbruskforbeining skjer oftest på tunge hestetyper.
Hva er ringfot?
Ringfot har fått navnet fordi lidelsen etter hvert fører til beinnydannelser (påleiringer, forkalkninger) i eller rundt, enten hovleddet – lav ringfot, eller kronleddet – høy ringfot. Når påleiringene blir store nok kan de palperes og ses som en ring rundt beinet.
Ringfot kan deles i to hovedformer; artikulær (gjelder ledd) og periartikulær (rundt ledd), men inndelingen har bare med form og oppbygging av de to formene å gjøre, og er basert på hvorvidt de degenerative (nedbrytende) eller proliferative (forkalkninger) prosesser er i overvekt.
Ringfot er smertefullt og fører til halthet og nedsatt holdbarhet. Tyngre hesteraser er mer disponert for ringfot enn lettere raser, dette fordi knoklene er flatere og dermed mer ustabile (Haakenstad, 1969)
Prosjektgruppe
Leder: Olav Stormorken
Koordinator: Jenny Johnsen
Sekretær: Vibeke Edvardsdal
Veterinærer: Nils Ivar Dolvik, Tore Kvam og Tor Formo.